Den typiske testen bruker en 10 mm (0.39 in) diameter stål ball som en indenter med en 3000 kgf (29.42 kN; 6,614 lbf) kraft. For mykere materialer, en mindre styrke er brukt, for hardere materialer, wolframkarbid ballen erstattes for stål ball., Innrykk er målt og hardhet beregnet som:
BAHN = 2 P π D ( D − D-2 d − 2 ) {\displaystyle \operatorname {BAHN} ={\frac {2P}{\pi D\venstre(L-{\sqrt {D^{2}-d^{2}}}\right)}}}
hvor:
BAHN = Brinell Hardhet Antall (kgf/mm2) P = brukt legg i kilo-force (kgf) D = diameter på indenter (mm) d = diameter av innrykk (mm)
Brinell hardhet er noen ganger sitert i megapascals; den Brinell hardhet tallet er så multiplisert med akselerasjonen på grunn av tyngdekraften, 9.80665 m/s2, å konvertere det til megapascals.,
BAHN-kan bli konvertert til den ultimate tensile styrke (UTS), selv om forholdet er avhengig av materiale, og derfor bestemmes empirisk. Forholdet er basert på Meyers indeks (n) fra Meyer ‘ s lov. Hvis Meyer ‘ s indeksen er mindre enn 2,2 da forholdet mellom UTS å BAHN er 0.36. Hvis Meyer ‘ s indeks som er større enn 2.2, da forholdet øker.
BAHN er utpekt av de mest brukte test standarder (ASTM E10-14 og ISO 6506-1:2005) som HBW (H fra hardhet, B fra brinell og W fra materialet av indenter, wolfram (wolfram) carbide)., I tidligere standarder HB eller HBS ble brukt til å referere til målinger gjort med stål indenters.
HBW er beregnet i begge standarder ved å bruke SI-enheter som
HBW = 0.102 π 2 F D ( D − D-2 d − 2 ) {\displaystyle \operatorname {HBW} =0.102{\frac {2F}{\pi D\venstre(L-{\sqrt {D^{2}-d^{2}}}\right)}}}
hvor:
F = påføres belastning (newtons) D = diameter på indenter (mm) d = diameter av innrykk (mm)